Hva synes dere?

Nå er det såååå lengesia jeg har blogga, føles ut som det har gått  år og dag ;o

men kanskje jeg kan skjerpe meg litt, det blir ikke blogging hver dag,
men skal prøve så mye jeg kan..

I gar hadde jeg Skriftelig Eksamen i Matte, må si at tiden vi fikk var for kort!
det var nesten ingen som rakk det ;o men man må jo håpe at det gikk bra forde.

på tirsdag har jeg Muntelig Eksamen, Hjelp, håper jeg kommer opp i matte ^^
eller historie (a) ja, vi får vente å se, vi får vite hva vi kommer opp i på fredag..
jeg gruer meg alt, det er jo i overimorra ;o

her er noen bilder fra den tiden jeg tok pause :

Bilder fra 17 mai..

Kommer flere bilder senere!.

Den fryktelige mannen

Jeg sitter og leser en roman som heter Sofies verden, den er skrevet av Jostein Gaarder. Jeg drømmer meg alltid bort i de bøkene som jeg leser, i dag er det liksom sånn at jeg er selveste Sofie selv, og det er helt magisk. Du kan ikke tenke deg den følelsen at man lissom er inni den historien man får oppe i hodet.Jeg hørte at telefonen ringte, mamma løper for å ta den. Etter ca. 1minutt, kom mamma opp med telefonen og sa at det var en gutt som het Kåre Mikhail, som gjerne ville snakke med meg. Jeg sa til mamma at hun måtte forlate rommet raskt og øyeblikkelig, fordi at det var en viktig samtale?Da hun endelig gikk ut av rommet, sa jeg hei litt forsiktig og sjenert. Han lurte på om jeg ville finne på noe en dag. Jeg satt og tenkte en stund, du skjønner at jeg er litt sjenert når det gjelder å snakke med gutter, i hvert fall de jeg aldri har møtt før. Men jeg ville ta den risken, og sa ja, jeg vil gjerne finne på noe en dag det passer for begge parter. Han begynte å si når det passet for han og om de datoene passer får meg også. Til slutt fant vi en perfekt dato, den datoen var det valentine. Tenk så romantisk da, tenkte jeg for meg selv. Han la på?Den dagen kom raskt men sikkert, jeg gikk til parken der vi skulle møtes. Han var ikke å se noen steder, da kom det en tanke i meg, som sa, du? Dette er jo bare en fyr du begynte å snakke med på nettet, så det hadde hvert typisk om han ikke kom i det hele tatt.Tiden gikk og det ble mørkt, jeg begynte å gå hjemover. Plutselig var det noe som knirket bak meg, jeg snudde meg for å se hvem det var? Jeg begynte å gå videre, redd og nervøs. Når jeg hadde gått litt lengre, skulle jeg bytte vei mot øst, jeg tenkte bare faen han følger etter meg, hjelp!Jeg gikk videre nedover gaten, den svarte mannen kom nærmere og nærmere.  Jeg begynte å løpe mens jeg tittet bak meg, ingen var der nå. Jeg saknet farten og rundet hjørnet. Der var det ikke en sjel å se, da følte jeg meg mer trygg og gikk videre hjemover. Etter ca. 10 min, hørte jeg en lyd fra et hjørne bak meg. Jeg vart livredd igjen og jeg fikk en tanke om det var den samme svarte fyren som hadde gått etter meg. Tenk om han vil meg vondt, huff, den tanken ville jeg ikke tenke mer på.Da jeg nesten var hjemme møtte jeg på en annen svart fyr, han så meg rett inn i øynene. Han så litt kjent ut, akkurat som om jeg  hadde sett han før. Nei, det er jo ikke mulig det at en jeg kjenner han der. Jeg stod og skalv, jeg merket at jeg fikk en rar følelse inni meg. Jeg spurte, hva er det du vil? Jeg fikk et svar etter hvert. Han sa at det ikke var så nøye akkurat nå, men kanskje senere. Du forstår at jeg trenger litt hjelp av deg! Jaha, sa jeg usikkert, hva går det liksom ut på? Jeg gikk nærmere og prøvde å se hvordan han så ut i ansiktet. Jeg så ikke noe, han hadde visst en type maske på seg.Kom, du må hjelpe meg nå. Jeg gikk etter han, for det var jo en som var bak meg også, jeg kunne ikke bare ha sprunget vekk heller.Vi kom til en bygning jeg aldri hadde sett maken til.  Jeg fikk en maske som jeg fikk klar beskjed om å ha på meg hele tiden, ellers var hele vitsen borte.Jeg gikk inn og der var det noen menn, som sa at jeg måtte strippe. Jeg hadde ingen valg, fordi at alle i hele huset hadde våpen. Jeg svelget og svelget, dette kan være det siste som jeg får se i denne ville verden.Jeg begynte å strippe. Da jeg sto igjen med truse sa de at dette ikke var bra nok, og jeg måtte fortsette. Jeg ble skjelven og redd. Det er da ikke riktig at eldre menn truer deg med å strippe, kom en tanke i hodet mitt. Hva kommer dere til å gjøre med meg, sa jeg skjelvene og redd, jeg fikk ikke noe svar.Etter en stund sa de ok, hva skal vi med denne krabaten? Nei, hva gjorde vi med den siste igjen da? Jo, vi tok henne med til greven får at han skulle få seg et nummer. Men jeg har ikke peiling hva vi skal gjøre med henne som er her i dag. Men det er jo valentines dag i dag, vi kan jo ikke gjøre noe mot denne stakkars jenta. Det var alle enige i etter hvert. Han som sa det fulgte meg ut, så jeg kom meg bort før de ombestemte seg. Det noe kjent med deg, stemmen din og helle pakka? Jaa, du skjønner at jeg er han du snakket med på nettet, og han var svært lei seg. Du skjønner at onkelen min eier dette firmaet og jeg ville være med så klart, men det verste var at jeg ikke viste hva det gikk ut på. Jeg fikk en oppgave med å lure jenter hit, jeg tenkte bare WTF?  Det er jo egentlig ganske skamfullt dette her, så jeg kommer til å si til min onkel at jeg ikke vil gjøre dette mer.  Jeg veit ikke hva han kommer til å gjøre med meg, men jeg må bare ta sjansen på at ingenting skjer. Huff da, åssen klarer han å være så slemme mot andre mennesker? sa jeg. Hm, det hadde han tenkt på mange før, for da han var liten, måtte han bo oss onkelen sin i to uker. Da hadde han sett åssen han var mot tante og det var rett og slett ikke et pent syn. Men det hadde han ikke tenkt så mye over de siste årene. Men så var det deg da stakkar, hva skal vi gjøre får å få gjort det bra igjen? Det er jeg ikke helt sikker på, men jeg veit at jeg ikke kommer til å bo her resten av livet. Jeg er redd jeg kommer til å huske dette som har skjedd i dag resten av mitt liv.Dagen etter hadde jeg ikke selvtillit. Jeg viste rett og slett ikke hva jeg skulle ha på meg en gang, jeg sto mellom to gensere. Plutselig hørte jeg telefonen min ringe, jeg rakk den akkurat. Det var Kåre. Jeg tenkte? hva faen?, jeg trodde jo ikke at han skulle ringe noe mer. Det var en advarsel fra onkelen hans.  Han sa at jeg ikke måtte si noe om dette til noen, da var det slutten på oss begge to. Kødder du ropte jeg, og var helt i sjokk. Hva er det jeg er med i nå da? Jeg hadde jo på meg maske. Du har vel ikke sakt noe, eller hvem jeg er? Nei! Ikke enda. Men hvis han får tak i mobilen min kan han finne ut hvem du var, via det geniale teknologien som de driver?.Jeg tenkte meg godt om. For jeg måtte finne ut en plan, som holdt både meg og Kåre i livet. Det var litt grusomt å vite at han er ute etter meg og han på samme gang, men jeg sa at dette skulle vi klare. Vi fant ut et sted vi kunne møtes, for å diskutere dette senere i dag.  Jeg måtte jo på skolen en tur først. Jeg sa ha det og løp til skolen..På vei hjem igjen, kom jeg på at jeg skulle til kirka. Det er vist nok det stedet onkelen til Kåre avskyr mest i verden, så det var en strålende plass.Vi satt der og planla alt som vi skulle gjøre. Først så skulle vi ødelegge mobilen, så brenne den. Dette gjorde vi for å ikke ha bevis at det var meg. Så måtte vi finne på noe annet, som kan redde Kåre. Da sa jeg at han måtte overbevise onkelen sin at han bare hadde drømt, og det han sa bare var tull. Dagen etter ringte han meg og sa at planen ikke hadde funket. Han sa også at han kunne gi opp, bare jeg var trygg. Jeg vart skuffet over han, det var jo han som hadde reddet meg fra broren.

Dagen etter fikk jeg budskap at Kåre var død.
-----------------------------------------------------------

veit det var mye tekst, altså er dette stilen jeg har sendt til Levi Henriksen, han skal vurdere den og si hva han synes om den,
hva synes dere om den?

Nå sitter jeg ogh tuva og koser oss i soln,
den varmer veldig, der er DIGG<3

i dag har Levi Henriksen var på skolen i dag, eller i 10 klassen da.
han var der i to timer og dreiv å fortalte om livet og tekstene hans,
nå  får vi en oppgave å lage en novelle til han,
min kommer vel ikke til å bli bra, det blir de aldri : (
men nok om det ;D


har dere sol oss dere?